Genetikk og arvelighet

Skallethet og hårtap ligger ofte i familien. Hos de aller fleste menn med hårtap er genetikk, arvelighet, den viktigste årsaken.

Ved denne typen hårtap spiller følsomhet for DHT (dihydrotestosteron) en stor rolle. Dette er et derivat av hormonet testosteron. Hårsekkene som produserer håret, påvirkes av langvarig kontakt med DHT, noe som fører til at de begynner å produsere hår som er mindre tykt, helt til det bare vokser ut svært tynt hår (vellus), som knapt er synlig.

Arvelig hårtap hos kvinner er mye mindre vanlig enn hos menn, men hos 50 % av kvinnene spiller genetikk en rolle i hårtapet.

Arvelig håravfall hos menn utvikler seg bare til det mest fremskredne stadiet hos syv prosent av mennene, der det bare er en krans av hår igjen på hodet. Hvis hårtapet har nådd et fremskredent stadium før 30-årsalderen, er det sannsynlig at det vil utvikle seg til dette stadiet.

Arvelig håravfall faller vanligvis inn i et mønster, som vist i Norwood-skalaen. Hos kvinner utvikler arvelig håravfall seg ofte til et diffust mønster, der håret på toppen av hodet gradvis blir tynnere. Dette mønsteret vises på Ludwig-skalaen.

Sykdom og helseproblemer

En rekke sykdommer, lidelser og helseproblemer kan forårsake hårtap.

Skjoldbruskkjertelen er for eksempel av stor betydning for hårveksten. Skjoldbruskkjertelen regulerer stoffskiftet. Hvis kjertelen fungerer for raskt eller for sakte, kan det påvirke hårveksten. Hårene vil falle av og håret blir tynnere, eller hårene blir sprøere og tynnere. Så snart problemet med skjoldbruskkjertelen er behandlet, bør hårveksten komme seg.

Anemi kan forårsake hårtap, og det finnes en rekke autoimmune sykdommer som forårsaker hårtap. Spiseforstyrrelser som anoreksi og bulimi kan også forårsake hårtap (se avsnittet om ernæring).

Mekanisk årsak

Hårtap kan også oppstå på grunn av mekaniske årsaker, ytre krefter på håret som fletting, gummistrikk og trekking i håret. Det finnes også personer som tvangsaktig drar seg i håret eller trekker håret ut, også kalt trikotillomani. Alt som utøver krefter på håret kan føre til at håret brekker av og faller av, inkludert roten.

Stress

I noen tilfeller kan stress føre til hårtap. Det kan være en utløsende faktor for hårtap hos personer som er genetisk disponert for det. Det kan også føre til akutt hårtap, også kalt Telogen Efflivium.

Når kroppen er under stress, for eksempel på grunn av en traumatisk opplevelse, sykdom eller mangeltilstand, kan hårtapet øke i alvorlighetsgrad.

Ernæring

Hårtap kan noen ganger være forårsaket av ernæringsproblemer, som f.eks:

• dårlig ernæring og mangel på vitaminer (se blogginnlegget vårt om vitaminer mot håravfall)
• jernmangel (anemi)
• spiseforstyrrelser som anoreksi og bulimi.

Medisinering

Mange medisiner kan forårsake hårtap. Når du får forskrevet en bestemt medisin, er det lurt å lese pakningsvedlegget for å se om det er en risiko for håravfall. Hvis dette er nevnt i pakningsvedlegget, betyr det imidlertid ikke at håret ditt faktisk vil falle av. Hvilke medisiner kan forårsake hårtap? Dette er en lang liste, det finnes dusinvis, om ikke hundrevis av medisiner som kan forårsake hårtap.

De vanligste typene medisiner som kan forårsake hårtap er

• antidepressiva
• steroider
• p-piller
• narkotiske stoffer
• malariamedisiner
• kjemoterapi og bestråling

Behandlingen av kreft fortjener spesiell oppmerksomhet. Det er allment kjent at personer som får cellegiftbehandling, må håndtere hårtap. Det samme gjelder for bestråling. Når det gjelder kampen mot kreft, er det selvfølgelig viktigere å bekjempe kreften enn bivirkningen håravfall.

Stopper hårtapet når man slutter å bruke en bestemt medisin? I de fleste tilfeller ja, selv når det gjelder cellegift eller bestråling.

Dårlig tilstand i hodebunnen

Tilstanden i hodebunnen er en avgjørende faktor for hårveksten. Flassende hodebunn (f.eks. vanlig flass eller psoriasis) og betent hodebunn kan redusere hårveksten og til slutt føre til hårtap.