Hva er egentlig hår?
Hva er egentlig hår? Hår består av keratin. Dette er en type protein som også finnes i negler og hud. Håret består også av hårskaftet og hårroten. Hårroten er fortykket i enden og munner ut i hårsekken (bulbus). Hårstrået er den delen som kommer ut av huden, eller det håret du ser. Hår på hodet har flere funksjoner.
- Beskyttelse: Håret i hodebunnen gir en viss beskyttelse mot sollys, varme og kulde. Det bidrar også til å beskytte hodebunnen mot skadelige ultrafiolette stråler fra solen.
- Regulering av temperatur: Hår kan ha en isolerende effekt, noe som bidrar til å opprettholde kroppstemperaturen.
- Estetikk: Hår på hodet er ofte en viktig del av en persons utseende og kan bidra til en persons selvbilde og identitet.
Hårets vekstfaser
Hvorfor ser det ut til at håret på hodet vokser i det uendelige, mens øyenbrynene bare vokser en centimeter? Hovedhår, armhulehår, nesehår og øyevipper vokser i ulike hastigheter og lengder. Hårene vokser fra hårsekkene i huden i en syklus. Denne vekstsyklusen går gjennom tre faser: den anagene fasen - eller vekstfasen - der 80 til 90 prosent av hårsekkene befinner seg, den katagene fasen - eller overgangsfasen - der håret løsner (1 til 3 prosent), og den telogene fasen - eller hvilefasen - der håret faller av og hårsekken forbereder seg på å danne et nytt hår (10 til 18 prosent). Jo lenger et hår er i vekstfasen, jo lengre blir det. Hårene på hodet er lengst i vekstfasen, ca. to til seks år, avhengig av genene våre. Hårene på nedre øyelokk vokser kortest. Hårene på hodet vokser ca. 15 centimeter i året, så de kan maksimalt bli 90 centimeter lange. Unntakene til side. Rekorden for den personen som har lengst hår, innehas av kineseren Xie Qiuping med en lengde på hele 5,627 meter. Kroppshår, som kjønnshår og nesehår, er i vekstfasen i bare 30 til 45 dager og vokser også langsommere. Derfor forblir disse hårene korte.
Er det forskjell på hvor raskt håret ditt vokser i løpet av året? Det kan det være, for håret vokser ikke like raskt hos alle. Håret vokser til og med raskere om sommeren enn om vinteren. Dette skyldes at D-vitamin gir næring til håret og tilfører det de riktige næringsstoffene. Om vinteren får du mindre av dette vitaminet, noe som kan påvirke hårveksten din. Dessuten er håret forskjellig fra person til person, og det endrer seg også gjennom livet. Hårets vekstfase, for eksempel. Den varer i to til seks år, men blir kortere etter hvert som du blir eldre.
Kan du få håret til å vokse raskere? Det svarer vi på her. Spoiler: Svaret er nei.
Hår og genetikk
Hvordan hårstrået ditt vokser på hodet, har mye med gener å gjøre. Hårfarge, tekstur, styrke og tetthet er alt sammen genetisk bestemt. Det samme er sannsynligheten for hårtap. Forskning har vist at det viktigste genet som er forbundet med skallethet, er lokalisert på X-kromosomet. Siden dette X-kromosomet overføres fra bestefaren til moren med 50 prosent sannsynlighet, kan skallethet hos bestefaren være en god prediktor for fremtidig skallethet. Hvordan mormors hår er, har mindre å si, ettersom skallethet hos kvinner følger et annet mønster enn hos menn.
I tillegg til X-kromosomet er det 11 andre genetiske sekvenser som påvirker skallethet, om enn i varierende grad. Disse genene er lokalisert på ulike kromosomer og samvirker for å fremme eller motvirke skallethet. Det er imidlertid behov for mer forskning for å få en bedre forståelse av disse genenes nøyaktige rolle og relative innflytelse.
Råd tilpasset dine hårbehov
I likhet med hver person er hvert hårproblem unikt. Ta vår Hårtest for å finne de beste produktene for ditt hår i løpet av 2 minutter!
Hårtap
Gener spiller altså en viktig rolle i forbindelse med hårtap. Mannlig skallethet kan ha andre årsaker, men ens egne gener er en viktig faktor. Det finnes noen måter gener påvirker hårtap på. Det vitenskapelige navnet på hårtap er: Alopecia Androgenetica. Det betyr rett og slett arvelig skallethet. Dette er den vanligste formen for hårtap hos menn. Denne formen skyldes en overfølsomhet for det mannlige hormonet dihydrotestosteron (DHT). Personer som er følsomme for dette hormonet, har hårsekker som reagerer på produksjonen av det ved å krympe, noe som til slutt resulterer i finere og tynnere hår. Deretter kan hårsekkene til slutt forsvinne helt. Dette håravfallsmønsteret starter vanligvis i tinningene og på toppen av hodet, og kan til slutt føre til fullstendig skallethet.
Dette gjelder for øvrig ikke bare menn. Kvinner kan også lide av genetisk betinget hårtap. Dette manifesterer seg imidlertid annerledes hos kvinner, nemlig i diffust hårtap. Håret blir da tynnere over hele hodebunnen. Genetiske faktorer kan også påvirke hårsekkenes følsomhet for hormoner, slik at håret blir tynnere med tiden.
Jo eldre du blir, desto større er sannsynligheten for at du blir skallet. For menn er dette parallelt med alderen. 50 % av alle menn i 50-årsalderen mister håret. Jo eldre du blir, desto større er sjansen. Arvelig hårtap kan noen ganger forsterkes når man blir eldre. Genene kan avgjøre hvor følsomme hårsekkene er for hormonpåvirkning og hvor raskt hårtapet utvikler seg. Selv om genetikk spiller en viktig rolle, er det viktig å merke seg at miljøfaktorer og andre helsemessige forhold også kan spille en rolle i forbindelse med hårtap. Men ved å forstå det genetiske grunnlaget for hårtap kan man utvikle behandlinger og løsninger for å løse dette problemet. Hvis du ønsker å øke hårveksten din, kan vi hjelpe deg med det. Vi tilbyr behandlinger som adresserer ulike former for hårtap.
